torsdag 28. mai 2009

Mannen som elsket Yngve.


I filmen "Mannen som elsket Yngve" møter vi Jarle, en ungdom som bor hjemme hos mor, og er lykkelig forelsket i kjæresten. Han er en samfunnsengasjert gutt, og sammen med bandet lager han opprørske sanger om verdenssamfunnet. Dette er deres måte å frem meninger og synspunkter på. I tillegg til bandøvelser og skole går tiden deres med til å diskutere og røyke hasj, noe som også viser deres opprørskhet. 

Men ikke all ungdom vi møter  i filmen er som dette. Vi ser også de såkalte "sossene" som går rundt i fineklær, bor i fine hus, og ja, rett og slett oppfører seg som"fine" mennesker. Deres hverdag går mer ut på sport og party, og da snakker man om store sammenkomster, ikke sene kvelder med øl og hasj som bandet til Jarle. Yngve, som også har en sentral rolle i filmen, er et prakteksempel på denne type ungdom. Tennis og te er hva som kjennetegner denne gutten. Helt omvendt fra de opprørske ungdommene.

At det er to forskjellige ungdomsgrupper nevnes aldri i filmen, men man kan helt tydelig se skillet når det kommer til klær, musikk og oppførsel. Som sagt kler "sossene" seg fint, har fine ting og oppfører seg fint. Alt er gjennomført "strøkent". Når det kommer til de "rebelske" ungdommene ser vi at klærne er mer tilfeldige, noe som kan vise at de har andre ting å tenke på i hverdagen enn mote og utseende, som for eksempel politikk. Også musikksmaken merker man forskjell på. På festen til "sossen" hører de på Roxette. Et band som var svært populært på 80- tallet med pop og rocke- sanger. Et band med tekster og melodi laget for å underholde. Jarle og bandet derimot, vil heller høre på musikk som ligner mer "punk-rock" og som har opprørske tekster om samfunnet.

Vi varierer alle veldig når det kommer til kommunikasjonsmetoder. Det kommer ofte an på hvem vi skal kommunisere med. Kanskje er vi ungdom mest allsidige her. Vi kommuniserer med foreldre på en helt annen måte enn venner, og ikke minst det motsatte kjønn. Hele tiden havner vi i situasjoner som vi må forandre teknikken litt. Man kan jo ikke snakke med  en lærer på samme måte som en klassekamerat. Slik er det også for Jarle. Menneskene rundt han er veldig forskjellige , og derfor må han variere måten å kommunisere på. Når han er sammen med vennene sine er han en skikkelig tøffing. Han drikker, røyker og rakker ned på samfunnet. Med Yngve derimot, blir han en helt annen. De snakker om skyene på himmelen og andre veldig dype ting. Slik kommuniserer han også med moren sin. Han forteller henne om kjærlighetsproblemer og hverdagen generelt. Ja, han utelukker at han har forelsket seg i en gutt, men allikevel: at en gutt forteller moren sin om kjærlighetslivet viser at de kommuniserer på en helt spesiell måte. Så nært forhold han han ikke til faren. De snakker også om kjærlighetslivet til Jarle, og faren gir råd, men man får allikevel følelsen av at kommunikasjonen mellom far og sønn ikke er på topp. Faren har en tendens til å gi Jarle penger i stedet for støtte og hjelp slik en far skal gjøre.

Til slutt kan vi se på forskjeller mellom ungdom på 80- tallet og ungdommen nå til dags. Er det noen forskjeller? Både ja og nei vil jeg si. Ungdom har alltid vært, og kommer alltid til å være en smule opprørske slik som Jarle og bandet, men vi er antagelig mindre samfunnsengasjerte i dag. Festingen til "sossene" kjente jeg meg derimot veldig igjen i. Det er jo ikke til å komme bort i fra at også mindreårige fester og drikker den dag i dag. Vi danser etter musikken og forsøker så godt vi kan å oppmerksomhet fra det motsatte kjønn. (eller det samme). Dette er noe som jeg tror aldri vil gå av moten. Men det finnes jo også i dag de som aldri har eller aldri vil røre alkohol.

En ting som er veldig annerledes fra samfunnet på den tiden er synet på kropp og helse. Når Jarle fortalte at han skulle begynne å trene ble han ledd av. Slik er det ikke i dag. De fleste ungdommer driver med en eller annen sport, eller holder seg i form ved hjelp av andre aktiviteter. Men vi har jo selvfølgelig også de som aldri kunne tenke seg og trene blant dagens ungdom. Vi er alle forskjellige selvom vi lever på samme tid. Ja, det er både likheter og forskjeller mellom 80- tallets ungdom og dagens, men allikevel vil jeg avslutte med å påstå at en hovedlikhet er at samfunnet har forskjellige ungdomsgrupper med forskjellige interesser.  

mandag 30. mars 2009

En uendelig diskusjon


Hijab i politiet er en uendelig diskusjon. En diskusjon også jeg, som hverken har tilknytning til politi eller hijab, har blitt engasjert i. Skal vi tillate hijab som en del av politiuniformen, eller skal vi forby det? 

- Vi har et reglement som er veldig strengt, der det ikke er lov å gå med noen personlige effekter som signaliserer politisk eller verdimessig ståsted. Bruk av hijab vil bryte med dette prinsippet, er meningen til leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen.

Jeg er så enig, så enig. En lov, er en lov, og man kan ikke komme inn i et land og forvente at lovene blir gjort om fordi du og resten av innvandrerne ikke vil gi slipp på din gamle kultur. Jeg mener ikke at man skal bli 100% norsk hvis man kommer til Norge, men enkelte lover og regler må man rett og slett finne seg i. 

I mange muslimske land er det veldig strenge regler angående antrekk. Mange steder har ikke kvinnene lov til å vise annet enn føtter og hender. Tror du muslimene ville gitt opp denne regelen fordi noen nordmenn i deres land hadde krevd det? Neppe.

I tillegg kan vi fort oppleve kaos og enda flere diskusjoner hvis vi godtar at folk har på seg personlige eiendeler på jobb.
En venn av meg spurte meg her om dagen: "For meg er Vålerenga min religion. Tror du jeg hadde fått lov til å gå med Vålerenga- caps på jobb hvis jeg var politi?" Det tviler jeg sterkt på at han hadde fått lov til. Hvorfor skal da enkelte kreve å få gå med religiøse symboler, mens andre ikke får lov? Jeg skal være enig i at reliogionen til klanen er litt mindre seriøs enn muslimenes, men allikevel burde det være likt for alle.

Jeg mener at folk skal få gå med det de vil--- På fritiden, ikke på jobb. 

fredag 12. desember 2008

You raise me up





Sangen "you raise me up" er en ballade skrevet av Rolf Løvland, og ble sluppet ut på plata "once in a red moon" i 2002 av gruppa "secret garden". Men det var først i 2003 da Josh Groban ga ut sin versjon av sangen, den slo i gjennom for fullt. I tillegg til å bli en stor hit i Storbrittania og Irland, ble den også veldig populær her i skandinavia. Sangen ble til og med oversatt til svensk av sangeren Sanna Nilson og fikk tittelen "Rör vid min själ". Også i 2005 ble en ny versjon av sangen gitt ut, og denne gangen var det boybandet Westlife sin tur til å prøve seg. Sangen gikk igjen til topps på hitlister i forskjellige land igjen.






Sagen kom som sagt i starten av 2000- tallet, en tid hvor musikken tok helt nye veier. Etter ett tiår med mye pop og boyband, ble igjen rock, ballader og techno populært. Også musikkstiler som R&B og Trance falt i smak for mange. En skjønn blanding av musikkstiler preget hitlister, og årsaken til dette var nok lysten på noe nytt etter ett tiår med veldig ensformet musikkstil. Et annet behov vi hadde, som også gjorde sangen "you raise me up" mer populær, var behovet for noen dypere tekster enn det vi hadde opplevd tidligere. Popen og boyband- musikken på 90- tallet var preget av veldig overfladiske tekster og enkle melodier, og når balladene begynte å meningsfulle tekster, ble vi med ett fenget. Folk i alle aldre følte for å høre på poetiske og rolige sanger, og høre en tekst hvor man må lese litt mer mellom linjene for å forstå seg helt på. Alstå valgte Lövland den perfekte tida å skrive denne låta på.


En alvorlig og tragisk hendelse preget også starten av 2000-tallet. 11.september 2001 er en dato man aldri vil glemme. Terror- angrepet som drepte mangemennesker, og som satte dype spor i oss alle, preget helt klart vinteren 2001/2002. USA er et land som påvirker resten av verden, og ingen artister følte for å lage noen "happy- songs" etter en slik hendelse. Musikkverden ble derfor preget av rolige og meningsfulle ballader, noe "you raise me up" er et et flott eksempel på. Samtidig har sangen en enkel tekst, som fenger veldig, og vi synes



En annen ting som er verdt og merke seg med sangen er instrumentene som er brukt. Secret Garden var en norsk- irsk gruppe, og i sangen hører vi at lydbilde virkelig er preget av nasjonalitet. Instrumenter som er brukt, i tillegg til piano, er blant annet fele og sekkepiper, noe som er veldig typisk irsk. Men dette har Westlife kuttet ned på i sin versjon. De har for det meste brukt piano, men de har beholdt et lite irsk preg med å ta i bruk instrumentet fele.



En annen ting som er spesielt ved lydbildet er hvordan de forskjellige artistene har valgt å presentere sangen på. De har alle holdt på den tradisjonelle melodien som starter med rolig musikk og instrumenter, men som gjennom låta bygger seg om til et klimaks hvor alle mulige instrumenter er med på å "løfte opp" låta. Etter dette "daler" musikken ned igjen og avsluttes like rolig som den startet, og vi sitter igjen med en følelse av at vi nå har hørt en veldig bra sang. Det er i hvertfall min mening, og sikkert mange andres også ettersom låta har solgt såpass som den har gjort.

En annen ting som er veldig tydelig er at musikken forsterker teksten. Sangen starter i det stille men løftes gradvis opp og blir sterkere utover i sangen. Dette kan jo være helt bevisst ettersom sangen handler om nettopp det å ha noen som "reiser" deg opp her i livet.



Som sagt er det en meningsfull tekst i denne sangen, men for å forstå tema og budskap må vi sette oss mer inn i teksten. Hva handler den egentlig om?


Sangen er tydeligvis til en bestemt person ettersom det er en "I"- person og en "you" inni i teksten. Det hele handler i grunn om at denne jeg- personen forteller hvordan denne personen får han til å leve et bra liv. Han forteller at denne personen hjelper han når han er trist og helt nede, er det denne personen som hjelper han opp igjen, og han føler det at så lenge denne personen er ved hans side finnes det ingen grenser for hva han kan oppnå. Hvem sangen er til, om det er en kjæreste, familiemedlem eller kanskje en venn, det er det bare Rolf Lövland som vet. En ting som er sikkert er i hvertfall at ordvalget i denne teksten ikke er tilfeldig. Han bruker metaforer for å fram en mening. "you raise me up to walk on stormy seas", er et eksempel hvor han har brukt en setning som betyr at du reiser meg opp så jeg kan gå på stormfulle hav. Den egentlige meningen er at denne du- personen får "jeg" til å føle seg så sterk at han/hun kan komme seg igjennom alle tøffe situasjoner og hindringer.


Sangen er definitivt poetisk ettersom den inneholder så mange metaforer, men rim og rytme finnes det ikke mye av. Man kan så vidt se spor etter bokstavrim i de to første versene hvor nesten hver linje slutter med samme bokstav, men virker som låtskriveren har tenkt mer på melodi og ordvalg enn rim og rytme. Selv om det ikke er brukt mange språklige hjelpemidler i teksten, kan man finne en del gjentakelser. Som i de fleste andre sanger har også denne låta et refreng som går gjentar seg flere ganger i teksten. Også i selve refrenget er det en del gjentakelser:


you raise me up, so I can stand on mountains
you raise me up to walk on stormy seas
I am strong when I am on your shoulders
you raise me up to more than I can be


Og budskapet her er ikke til å misforstå: hvis du har en spesiell i livet, en som støtter deg gjennom hverdagen, føler du deg sterkere og du får bedre selvtillit.


Det at sangen er så lett og forstå og har et så tydelig og rørende budskap er med på å gjøre dette til en av de fineste sangene jeg vet om. Min favorittversjon er helt klart Josh Groban sin. Dette er fordi han har en kraftig og ren vokal, rett og slett en fantastisk stemme. Jeg er overhode ikke overrasket over at denne sangen har solgt så mange eksemplarer som den har.



Kilder:

12.12.08: Wikipedia.com

















































mandag 8. desember 2008

Wish you were here

Balladen "I Wish You Were Here", en sang av Pink Floyd, er tittelsporet på albummet deres med samme navn. Pink Floyd er et progressivt rockeband fra Storbritannia, og er kjent for sine dype sangtekster og spektakulære sceneshow i perioden 1964- 1995. I tillegg til utrolige effekter på konsertene deres, har de fengende tekstene gjort bandet til et av rockehistorienes største band, som har solgt over 200 millioner album over hele verden. Roger Waters, David Gilmour, Nick Mason og Rick Wright var populære for folk i alle aldre, forskjellige kulturer og de forskjellige kjønn, og det er ikke mange andre band som har oppnådd en slik stor suksess.


Sangen "wish you were here", kom i 1975, heavyrockens tiår. I slutten av 60- tallet ble hylende gitarer og tøffere image populært, og dette var bakgrunnen for en ny gitarbasert musikkstil. Men selv om Pink Floyd var veldig allsidige innen rockemusikken, ble aldri de sett på som et heavyrock- band. En annen ting som preget musikken og samfunnet på 70- tallet var restene etter hippie- kulturen. Farger, blomster og world peace stod i sentrum, selv om hippie- kulturen ebbet ut allerede på slutten av 60- tallet. Bruk av hasj og andre narkotiske stoffer hang igjen etter hippiene, og nå var det folk som til og med brukte tyngre stoffer.


Det var som oftest menneskene innen musikkbransjen som tok det tyngste. De holdt konserter til alle døgnets tider og levde under et stort press, noe som førte til at dop var eneste løsning. De speedet seg for og holde ut på scenen, og misbrukte sovepiller for å kunne sove mellom konserter, intervjuer, innspillinger etc. Ikke rart mange artister døde av overdose, og av skader grunnet stoffmisbruk.




Når man setter seg mer inn i sangen "wish you were here", og analyserer, ser vi at det er en veldig dyp mening i sangen. Allerede ved å se på tittelen kan vi se at denne sangen er skrevet til noen. -Jeg ønsker du var her. Men hvem er det til? En kvinne/ kjæreste? Et familiemedlem? En venn? For å finne ut dette må vi se nøyere på resten av sangen. (Se sangtekst her)


Temaet i teksten velger jeg å tro er valg i livet. Plata "wish you were here" er dedikert til Syd Barret, tidligere bandmedlem som forlot gruppa etter å ha rotet seg bort i en verden fyllt med dop og alkohol. Selv om han slet veldig psykisk (og selvfølgelig fysisk), dukket han stadig opp på konserter og innspillinger. Han deltok ikke lenger selv i bandet, men var der som en støtte. Og nettopp dette kan man finne spor av i sangen.


Teksten er rettet til en person, hvor låtskriveren spør om denne personen kan skille rett fra galt, godt fra vondt, og hva denne personen har "byttet" bort i livet. Og denne Syd byttet jo bort livet i bandet mot et liv fylt med narkotika og sorger. "Wish you were here" kan rett og slett være til Syd Barret, fra et band som savner kompisen sin.


Samtidig kommer det et litt spesielt siste-vers hvor låtskriveren antakelig retter sangen til noen andre. Han skriver om hvordan han og en annen person er på stedet hvil og ikke kommer videre i livet. Kan sangen rett og slett være til en person han kunne ønske var mer tilstedet psykisk, en kjæreste som han kunne ønske ofret mer så de kunne gå videre i livet. Sangtekster kan tolkes i alle retninger, og det er øyet som ser og øret som hører som bestemmer hva de handler om, men den som vet med sikkerhet er kun låtskriveren selv.



En ting vi kan analysere med sikkerhet er virkemidlene i tekstene, og her i "Wish you were here", er det mange av de. Rim er et virkemiddel som går igjen. I første vers rimer linje 1 med 2 og 7 (siste linje) og linje 3 rimer med 5 og 6, mens linje 4 ikke rimer med noen av de andre. I vers nr 2 rimer kun linje 3 og 4, mens i siste verset rimer ingen av linjene. Det at ordene rimer gir i tillegg til en fengende tekst, litt rytme til låta.


Man finner også noen gjentakelser i denne teksten, for eksempel 1. vers i første og siste linje: "so, so you think you can tell"...og så "do you think you can tell?"

Kontraster er også et virkemiddel som er brukt: "Heaven from hell" er et eksempel tatt fra 1 vers.


En annen ting man bør merke seg er at dette er ikke en typisk sang med et vers, så et refreng etterfulgt av nok et vers osv. I denne sangen er det tre forskjellige vers, og det man kan kalle refrenget her er antakelig siste verset som inneholder ordene i tittelen: "wish you were here".


Når det kommer til lydbilde hører vi at dette er en sang hvor melodien har mye å si. Som vi ser er ikke teksten så veldig lang, men allikevel varer sangen i nesten 5 minutter. Dette er fordi det er veldig mye melodi før de setter i gang med selve teksten, og mye musikk mellom versene. En enkel melodi som inneholder kun gitar og trommer, men som allikevel ikke virker for simpel. "Det enkle er ofte det beste."

Det at det er så instrumenter gjør at det blir mer fokus på vokalen, og gir et litt akustisk preg. Den såre stemmen som holder på vokalene og lar stemmen "henge" litt på hvert ord.




Selv synes jeg sangen er dyp og fin, og inneholder en flott melodi. Det eneste jeg har og utsette på sangen er at den er veldig "gammeldags". Med dette mener jeg at man kan høre tydelig at låta er spilt inn for veldig lenge siden. En litt sånn grammofon- aktig knitring er tilstedet gjennom hele sangen, og jeg kunne ønske at låta hadde blitt gitt ut igjen i dette tiåret, med en ung artist og nye instrumenter. En fin sang, men trenger litt oppussing.



Hør sangen her
Kilder:
04.12.08: Wikipedia.com,songfacts.com
12.12.08: home.hib.no, fuv.hivolda.no























































mandag 24. november 2008

Stilperioder

Antikken: 1000 f.kr
Her var det det enkle og det edle som gjaldt.
Ting skulle være veldig lite og ukomplisert, men allikevel flott og vakkert, og stilen i denne perioden er veldig inspirert av gresk- romersk stil.
I denne periden ble det også populært med teater og underholdning, så det var på denne tiden dramaet oppstod som egen kunstart. Det var i første rekke hellenismen som styrte kunsten på denne tiden, og vi har funnet spor etter flotte templer, malerier og keramikk fra denne tiden.




Romansk: 1000 e.kr
Navnet romansk kommer av at stilen i denne perioden hadde flere likhetstrekk med gammel romersk stil. Stiler som rundbuestil ( ornamentikk ) ble tatt i bruk, noe som gjorde bygninger flottere. Spesielt kirkearkitekturen ble fornyet. Flotte formerog fargerike vinduer gjorde disse bygningene enda vakrere. Kunsten fra denne tiden var preget av elementer fra germansk, bysatinsk, islamsk og armensk kunst og håndverk.






Gotisk: 1200
Dette er en periode som har frembrakt imponerende arbeider innenfor arkitektur og bildende kunst. Innen ornamentikk dukket spissbuestilen opp, og nye ornamentsformer som: vinløv, ekeløv, kløverformer, masverk, foldverk og s- formede linjer. Katedralene ble større og hadde større vinduer enn tidligere. Det er også ut i fra vel bevarte kirkemøbler man kan se hvordan møblene var på denne tiden.






Renessanse(gjenfødelse): 1500
"Gjenfødelse av antikken"
Selv om denne tiden minner mye om antikken, var det allikevel ting som hadde forandret seg. Det var et stort fokus på det virkelige, og folk var ikke lenger så opptatte av å "pynte" på virkeligheten. Kunsten ble mørkere og mer realistiske, og bildene fra denne tiden viser situasjoner fra realiteten. Selv om de var opptatte av virkeligheten, tok det ikke helt av ettersom orden og rolig harmoni er kjennetegn fra denne tiden



Ekspresjonisme: 1910
"To Express" betyr å uttrykke. Og det var nettopp dette,som var viktig for kunstnerne på denne tiden. De ville uttrykke følelser og opplevelser gjennom kunsten, og for å få fram det de tenkte og følte, brukte de ofte sterke farger og grove penselstrøk. I motsetning til renessansen, var det i denne perioden lite fokus på virkeligheten. Ettersom fotografiapparatet var oppfunnet, mente de at det var fotoenes jobb å vise virkeligheten, de selv skulle bare få fram følelser på papir. Kjente kunstnere på denne tiden var blant annet Vincent Van Gogh og Edvard Munch











Kubisme: 1920

Med inspirasjon fra en kjent kunstner ved navn Paul Cécanne, ble kunstnere på denne tiden opptatte av å framstille naturen og mennesker ved hjelp av geometriske figurer. Terninger, kuler og kjegler ble mye brukt, og det er derfor de fleste bildene fra denne tiden er litt spisse og kantete.




Surrealisme: 1930

Dette var en tid preget av opprør, og nye veier innen kunst. Plutselig var det det hverdagslige som stod i sentrum. Hårnaler og fyrstikker er bare noe av tingene som ble tatt i bruk i kunsten, som nå var inspirert av det ubevisste. Dette var en meget spesiell stilperiode hvor kunstnerene benyttet underliggjøring av virkeligheten og fremmedgjørelse.








Modernisme: 1950

På denne tiden var naturens opphøydhet i fokus, og det ble brukt revolusjonære og radikale uttrykksformer. Det sies også at begrepet modernisme er litt svevende, ettersom dette er en periode preget av alt fra surrealisme til romantikk.













Postmoderninsme: 1980
Begrepet postmodernisme er en samlebetegnelse for alle de stilretninger, som var preget av rester fra den modernistiske kunsten og arkitekturen. Også posmodernismen var preget av at gamle kunststiler "kom tilbake", og malerier og annen kunst ble en slags blanding fra alle stilperiodene. Det var rett og slett mangel på retning under postmodernismen. Samfunnet ble preget av dette og fikk en blanding forskjellige epokers arkitektur; alt fra stål, betong og trekirker til bygårder, steinmurer og neonskilter.







Kilder: Wikipedia,
google bilder,
skolenett.no,
cappelen.no






















onsdag 8. oktober 2008

Den store reisen, episode 2.



I serien "Den store reisen," som går på NRK, møter vi tre forskjellige familier som har blitt med på en utfordring. De skal i tre uker besøke en annen "familie" med helt forskjellig kultur, og leve sammen med disse. De visste at det ville bli annerledes fra livet de var vant til, men at det skulle være store forskjeller, var de ikke klar over. Det viste seg nemlig at familiene skulle bo hos hver sin stamme, langt vekk fra all sivilisasjon. Stammenes hverdagsliv er ikke som våres i Norge, og dette takler familiene på både godt og vondt.
Vi valgte å følge med på familien Berg fra Trøndelag og familien Alsos fra Nord- Norge. Familien Berg bestående av mor, far og to døtre havnet hos Himbaene i Namibia, mens Alsos, mor, far og tre sønner endte opp hos Mentawaene i Indonesia. To forskjellige familier, som takler tilværelsen på to forskjellige måter.

Familien Berg kom med åpent sinn til det de trodde skulle bli en spennende og positiv opplevelse, men allerede første kvelden oppstod det problemer. Stammen fortalte dem at mor og far skal sove på et annet sted enn døtrene, noe som ikke var populært, men de gikk med på å teste dette. Men den overraskende intimiteten blandt jentene i stammen var ikke velkommen hos trønder- jentene. De forlangte å få ligge sammen med foreldrene, og etter mye krangel med stammen, fikk de lov til det. Dette var det første tilfelle av kommunikasjonssvikt.

Det virker til at familien Berg ikke vil forstå, og leve etter Himbaenes kultur. Dette førte til at stammen ble fornærmet, og følte at de ikke ble respektert. Etter mye krangling, innkalte Himbaene til møte. Årsaken til dette var at de ville forklare trønderne hvordan de lever, og at gjestene skal tilpasse seg det. Ettersom de snakker helt forskjellige språk, oppstod det igjen kommunikasjonssvikt, men familien Berg forstod til slutt hva de mente. Dessverre hjalp ikke dette noe, og familien fortsatte å gjøre det de selv ville.


Den andre familien derimot takler hele situasjonen mye bedre. På tross av at Mentawaene lever veldig forskjellig fra oss i Norge, passer familien Alsos veldig bra inn. Allerede fra start ble de venner, og forklarte hverandre om sin kultur. Selv om de snakker forskjellige språk, kommuniserte de veldig bra gjennom kroppsspråk og ansiktsuttrykk. Familien trives blant Mentawaene, men deres toalettvaner sjokkererte på en negativ måte. Å måtte gå langt til skogs for å få gjort sitt fornødene var ikke veldig ideelt, men de gjorde det ikke til et stort problem. Familien tilpasset seg stammens vaner, og er virkelig interesserte i å lære.

En dag følte familien fra Nord- Norge å gjøre noe i gjengjeld. De lagde et typisk norsk måltid, kokt tørrfisk, og var spente på stammens tilbakemeldinger. Reaksjonen til stammen var ikke helt som familien hadde håpet. På begynnelsen latet Mentawaene som de likte det de fikk, men måtte etterhvert innrømme at de synes det smakte forferdelig. Men ettersom familien og stammen har et såpass godt forhold, ble dette tatt med ett smil.

For å gå nærmere inn på familien Berg's tilværelse kan man fokusere på en av kommunikasjonssituasjonene og beskrive denne ved hjelp av kulturfiltermodellen:

Familien Berg hadde sin mening om det å sove på forskjellige steder. På grunn av deres kultur, føler de at det er unormalt å måtte ligge sammen med fremmede, og ville videreformidle dette gjennom sitt kulturfilter. De forsøkte å fortelle Himbaene ved bruk av kroppsspråk, hvordan de vil ha det. Ettersom stammen lever med en annen kultur, har også de et kulturfilter. Når de endelig forsto hva familien Berg mente, ble de helt forvirret. Når meldingen gikk gjennom kulturfilteret deres, syntes de dette var tåpelig. Ettersom stammen har sin egen kultur, virker det å sove sammen unormalt for de. Noe de også prøver å fortelle, men siden familien Bergs kulturfilter gjør at de ikke gidder å høre på stammens synspunkt, kommer ikke responsen fram til familien.

Den store reisen kan både føre til forståelse og underbygge fordommer. De fordommene som forteller oss at stammer i ødemarken lever på ekkel måte og er frastøtende, blir ofte underbygget i serien. Det at den ene stammen drikker en blanding lagd av deres eget spytt og "Chitja", virker utrolig kvalmt for oss fra den moderne verden. Også det at stammen familien Berg besøker, aldri vasker seg og smører seg inn med fett, virker lite delikat. Men samtidig føler nok familien Alsos at den stammen de har kommet til er mer vennlige og sosiale, enn det man skulle tro at slike "jungelmennesker" er. Vi veit jo at stammene får betalt av NRK, så det kan jo hende at de overdriver en hel del. Kanskje er de egentlig mer like oss enn det serien uttrykker.

Anngående fortståelse, så ser vi seerne hvordan stammene har det, men vi forstår jo overhode ikke hvordan de orker å leve som de gjør. Det er vel heller familiene i serien som som oppnår forståelse, ettersom de lever stammens liv mens de er der. Familien Berg forstår hvorfor Himbaene smører seg inn i fett. Nemlig for å beskytte seg mot solen. Men samtidig sitter vi hjemme i sofaene våres og lurer på hvorfor i all verden de ikke bruker solkrem i stedet.
Jeg vil nå påstå at serien inneholder mer misforståelser enn forståelser. Ettersom de ikke snakker likt språk, aner de ikke hva den andre parten sier, noe som må være veldig frustrerende. Jeg mener i alle fall at disse familiene, uansett hvordan de takler situasjonen, er modige som har meldt seg på noe sånt. Det må være veldig krevende å følge andres regler og normer i tre hele uker!

mandag 6. oktober 2008

Hun som brøt sabbaten

Forfatteren av teksten, Israel Zangwill (1864- 1926), ble født av Øst- Europeiske immigranter i England, og var en mann av mange interesser. Særlig politikk var en ting han var veldig opptatt av. Kvinnesaken, jødenes rettigheter og bekjempelse av terrorisme, er bare noen av saken han brant for. Han var som sagt en allsidig mann, og jobbet også som lærer før han startet sin forfatterkarrière i 1892, da han skrev en roman kalt «Children of the Ghetto: A Study of a Peculiar People. Etter dette skrev han flere tekster og stykker, i tillegg til at han også ble svært populær som komiker.


En av tekstene han har skrevet, «Hun som brøt sabbaten,» leste vi på skolen:

Novella handler om en polsk bestemor som havner midt i et dilemma. Det er sabbat, og den jødiske bestemoren får et brev fra sønnen hvor han forteller at han har blitt alvorlig syk. I følge jødiske tradisjoner og den muntlige toraen, Talmud, er Sabbaten en hviledag hvor det er forbudt å arbeide. Hva skal hun gjøre? Skal hun hun følge den jødiske loven, eller skal hun reise til sønnen sin å støtte han gjennom sykdommen?


Hun bestemmer seg for å gjøre begge deler, og håper gud vil tilgi henne. Hun farer til sønnen sin til beins, for å bruke hest og kjerre ville vært arbeid. Selv da hun møter en hyggelig mann som tilbyr skyss, rister hun på hodet og takker nei. "Fatt mot lammet mitt, jeg kommer", uler hun mens hun fortsetter på den lange veien. Hun går og går, til hun nesten segner om av utmattelse før hun endelig når fram til sønnens hus. Der møter hun den gråtkvalte svigerdatteren sin og barnebarna. Sønnen hennes er død. Hun var for sen.


Mange år går forbi og nå har bestemorens tur kommet. Hun ligger kraftløs i en sykeseng mens sykepleierne står rundt. Plutselig glimter den gamle damen til, og får uventet styrke. "Jeg kommer, lammet mitt. Frisk mot! Lille mor er underveis. jeg skal få se ditt ansikt. Jeg skal finne deg i live."


Kanalene som blir brukt for å kommunisere i denne tekster er veldig forskjellige. Da den polske damen fikk vite om sønnens sykdom, var det gjennom et brev sønnen kommuniserte. Det brukes også kroppsspråk, for eksempel da hun blir tilbudt skyss. Hun rister på hodet, og sier ingenting. I gjennom hele teksten blir det i grunn satt veldig lite. (Med unntak av damens utrop til sønnen mens hun vandrer.) Den eneste gangen noen kommuniserer gjennom prat, er da damen kommer fram og svigerdatteren forklarer hva som har skjedd. Ellers i teksten kommuniserer damen ofte med gud, og man kan kanskje si at gud kommuniser tilbake til folket gjennom de jødiske tekstene.

Jeg oppfatter hovedpersonen som ei pliktoppfyllende dame. Hun gjør alt for å være hos sønnen sin samtidig som hun ikke ville gjøre noe i mot sin religion. Hun er antagelig en veldig omtenksom kvinne i tillegg, ettersom hun lider seg igjennom mange mil for å være hos sønnen. Sikkert er det i alle fall at familien kommer først!

Kanskje prøver forfatteren å fortelle oss at man i blant er nødt til å bryte sine løfter. Alt er ikke alltid svart/hvitt, og i blant må man bare følge instinktene sine å gjøre det man selv synes er rett. På slutten vil forfatteren vise at hovedpersonen aldri har kommet over at hun ikke var hos sønnen sin da han døde. Og når hun selv ligger på dødsleie, er hun klar for å møte døden å se sønnen sin igjen.
En veldig tragisk novelle, hvor slutten(til tross for døden) er det mest positive.